Jeg heter Heidi, bor i ei bygd som heter Skjelstadmark 20km nord/øst for Stjørdal i Nord-Trøndelag. Er født og oppvokst i ei bygd som heter Aurskog i Akershus fylke. Ikke verdens navle akkurat.......... men de har en kjempebra hundeklubb:-) Min interesse for hunder (og dyr forøvrig) kom i kort tid etter at mamma og pappa fikk tak i en hund for å kurere min redsel for hunder!! JA, det er sant! Jeg var kjemperedd for hunder som lite barn og når jeg så naboens elghundvalp var ute, ble jeg stående stiv av skrekk på trappa. Takk til mamma og pappa som da kjøpte hund, ei herlig blandingstispe (stor puddel/engelsk setter) som var sååå tålmodig med barn. Neste hund i familien, ei collietispe, hadde samme oppgave, å kurere min lillebror for samme "sykdom", men det gikk ikke like bra - han tippa aldri over!! Men 1 frelst barn av 3 er vel ikke så værst:-) En vårkveld i 1980 traff jeg en schæferhanne, og det bokstavelig:-) Jeg og søstera mi var på vei til ungdomsklubben og ut fra en sving i mørkeriet kommer et svært dyr dundrende!!! Fy flate som vi skvatt, men han hadde ingen reaksjon. Etter å ha summet meg litt dro jeg kjensel på hunden og lokket på den, bikkja kom logrende. Den ble med meg på klubben den kvelden og etter det hadde vi daglig omgang, han var nærvesterk og førbar. Han bodde i hundegård om dagen og sto bundet i kjelleren om nettene. Altså ingen erfaring fra forskjellige miljø. Tross dette var han med på det meste med ett åpent sinn. Vi fikk desverre altfor kort tid sammen, hunden flyttet og senere avlivet for aggresjon(helt uforståelig i mine øyne). Min første hund fikk jeg i 1990, formidlet til meg via FOD i Oslo. Jeg gikk kun etter utseende og valgte en 18mnd blanding mellom labrador og dobbermann. En utrolig vakker og høyreist gutt. Høyde og farger til dobbermann, fasongen og gemyttet til labrador, veldig snill hund. Likevel skulle det praktiseres riv og røsk metoden på han. Takk og lov at han hadde så gode nerver at han "godtok" min behandling. Han ble og en kjempefin kamerat for dattera mi som ble født i 1991. De var perlevenner og ved 2 anledninger stakk de av sammen, der hvor han gikk rusla hun etter og vice verca. I den perioden bodde jeg nærme treningstedet til Aurskog/Høland Hundeklubb og ble utrolig imponert når jeg så de trente hund. Meldte meg inn og startet trening mot lydighetsprogrammet, vi kom aldri lenger enn til kl1, men oppnådde 187,5 poeng. Både jeg og hunden hadde våre begrensinger så det stoppet der. Må fortelle at han fikk navnet Marco Van Basten. Artig å ha på startlista;-) Det var starten på min "karriere" og min intresse for å gjøre noe mer med hunden enn å gi den mat og gå tur. Her ser dere gulljenta mi Tonje, hun er født 18.mai i 1991. Nå er hun tenåring og prøver vel å gi mor noen grå hår i hodet, men der går naturen sin gang uansett. Hun er ei viljesterk jente som er snill og hun er veldig glad i dyr (mon tro hvor hun har det fra.....). Å se dyr som lider er det værste som kan skje denne jenta, hun ser de værste blodige skrekkfilmer men å se ett dyr lide da blir hun virkelig opprørt. Har en par episoder om det allerede fra hun var bitteliten jente. Husker hennes første kraftige forkjølelse med feber og sånn. Da skulle jeg gjøre mitt beste for at dagene skulle bli så fine som mulig, gikk å leide en tegnefilm og valgte Bambi, det skulle jeg aldri ha gjort......moren til Bambi blir skutt tidlig i filmen og da raste verden for Tonje og det var ikke snakk om at hun ville se noe mer av den filmen. Tonje har omsorg for de svake i samfunnet og tar godt vare på de som er mindre enn seg. Som mor er jeg veldig glad for disse egenskapene:-) Hun går nå første året på videregående og tar restaurant og matfag, gleder meg til alt det deilige hun kommer til å diske opp med etterhvert!!!! Tonje er meget praktisk anlagt og er flink til å løse praktiske problemer, det har vært på både godt og vondt. Man kan vel godt si det har vært noen uheldige episoder opp gjennom årene, men i etterkant er det artig å tenke på de og jeg humrer godt da. Det gikk jo bra hver gang.